Grusomhetens aksjer
OLJEFOND ER INVESTERT I 17 TEKNOLOGISELSKAPER MED KOBLING TIL ISRAELSKE MENNESKERETTIGHETSBRUDD I PALESTINA –
FN OG OECD-STANDARDER IKKE FØLGT
Oslo, Norge (24. februar 2026) – En ny utredning viser at Norges oljefond har eierandeler i 17 teknologiselskaper med forretningsforbindelser til israelske militære, sikkerhets- og forsvarsindustrielle aktører. Flere av disse selskapene har levert overvåkingssystemer og KI-baserte målrettingsverktøy til det israelske militæret. Etterforskning fra FN, internasjonale domstoler og gravejournalistikk har knyttet israelske militære og sikkerhetstjenester til påståtte krigsforbrytelser, ulovlig okkupasjon, apartheid og folkemord mot palestinere i Gaza og på Vestbredden.
Investeringer i disse selskapene utsetter oljefondet for juridisk- og omdømmerisiko og knytter Norge til mulige internasjonale forbrytelser begått av Israel. Den nye studien viser at oljefondet kunne ha håndtert risikoene ved å ta i bruk FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. NBIM og Etikkrådet har ikke klart å implementere disse internasjonale standardene. Resultatet er at oljefondets nåværende etiske rammeverk er dårlig rustet til å håndtere eksponeringen for menneskerettighetsrisikoer.
Undersøkelsen, utført av en liten gruppe eksperter over bare noen få uker, identifiserte israelske og utenlandske selskaper – inkludert Microsoft, Google, Amazon og Palantir – som har levert, blant annet, kameraer, biometri, ansiktsgjenkjenning, skytjenester eller AI-systemer til det israelske forsvaret (IDF) og andre israelske myndigheter og bedrifter. Disse produktene og tjenestene er knyttet til målretting av palestinere gjennom systemer som Lavender, som angivelig genererer lister over personer som skal likvideres av det israelske militæret, og Where's Daddy, som angivelig sporer målpersoner til deres hjem.
«Det tok vårt frivillige team kort tid å anvende disse standardene og identifisere 17 høyrisikoselskaper i oljefondets portefølje», sier Maja van der Velden, professor i informatikk ved Universitetet i Oslo. «Vi oppfordrer oljefondet til å gjøre jobben sin og sørge for at pensjonene våre ikke støtter Israels folkemord på palestinerne. En risikobasert tilnærming ville gjøre dette mulig.»
I motsetning til Etikkrådets «høye terskel» for medvirkning, krever FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer at selskaper kjenner til risikoen for negative konsekvenser for rettigheter knyttet til deres virksomhet, produkter og tjenester, og viser hvordan de håndterer disse. Denne risikobaserte tilnærmingen flytter ansvaret fra oljefondet til porteføljeselskaper og legger til rette for raskt nedsalg i selskaper som ikke etterlever regelverket. Dette er de samme standardene som er nedfelt i Norges åpenhetslov (2022) og EU-direktiver (2025).
Ved å suspendere de etiske retningslinjene i november 2025 ga regjeringen NBIM eksplisitt myndighet til å selge seg ut av uansvarlige selskaper, samtidig som NBIM også fikk mandat til å re-investere i selskaper som var tidligere utelukket. Regjeringen opprettholdt likevel de rettslige begrensningene på det samlede omfanget av tillatt nedsalg. NBIM har, ikke uventet, valgt å tolke sitt nye mandat på en måte som hindrer nedsalg.
Det utvalget utnevnt av regjeringen for å gjennomgå etikkrammeverket til oljefondet vil ikke rapportere før oktober 2026, og endringer i rammeverket deretter skal godkjennes av Stortinget, som tidligst vil gjøre dette når de behandler fondsmeldingen våren 2027. Det blir altfor sent. Selv om volden mot palestinere har avtatt i intensitet, fortsetter drapene og den etniske rensingen i Gaza og på Vestbredden.
Anbefalinger
NBIM bør umiddelbart trekke oljefondet ut av selskaper som ikke utøver nødvendig aktsomhet for å respektere menneskerettighetene i Palestina. Prioritet bør gis til selskaper som åpenbart ikke unngår, forebygger, begrenser eller avhjelper den pågående risikoen for deres kobling til ulovlig okkupasjon, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten (inkludert apartheid) eller folkemord.
Finansministeren bør straks instruere NBIM om å benytte sitt mandat for nedsalg i tråd med den risikobaserte standarden for aktsomhetsvurdering, slik dette er nedfelt i UNGPs og OECDs veiledning for investorer. Regjeringen bør oppheve begrensninger på NBIMs mandat for nedsalg. Som et minstekrav bør Finansdepartementet utvide det overordnede handlingsrommet for nedsalg i forhold til referanseindeksen.
English version coming soon