Innspill til finanskomiteen om Oljefondets feil

30.mai 2025

Oljefondet har et problem med etikk. De etiske retningslinjene for forvaltningen av oljefondet, Etikkrådets gjennomføring av retningslinjene, og NBIMs nektelse av å selg ned i samsvar med sitt mandat, har ført til at oljefondet har fortsatt å investere i selskaper som er direkte knyttet til grusomheter og brudd på folkeretten. I et brev i mai 2025 til medlemer av Stortingets finanskomité forklarte Mark Taylor* fra Lysverket forskjellen mellom Etikkrådets praksis og internasjonale standarder for ansvarlig investering, og hvordan praksis bør endres.

Les hele høringsvar på engelsk

Se opptak av live-stream fra frokostmøte 14.mai 2025 om ulike etiske krav til Oljefondet og private virksomheter. Hør fra Mark blant jurister, politikere, investeringssjefer, forfatter og flere andre.

Innspill til finanskomiteens behandling av Meld. St. 22 (2024–2025), Statens pensjonsfond 2025

Oslo 13.05.2025 (oppdatert 30.05.2025 etter brev veksling mellom UN SR Albanes og FinMin Stoltenberg)

Med henvisning til Finansdepartementets rapport om Statens pensjonsfond 2025 (Meld. St. 22 (2024–2025), og i særdeleshet rapportens vurdering av fondets arbeid med ansvarlig investering;

Det finnes viktige inkonsistenser i Etikkrådets arbeid med å vurdere ansvarligheten til selskaper som fondet eier aksjer i og gi anbefalinger om observasjon eller utelukkelse av disse selskapene. En gjennomgang av rapportens seksjon om ansvarlig investering, spesielt avsnitt 2.3.3 Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU, viser at Rådet opererer på en måte som er i strid med internasjonale lover og normer som styrer ansvarlig næringsliv, spesielt i forhold til menneskerettigheter i konfliktsituasjoner.

Spesifikt er Rådets fortolkning av Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland (heretter kalt Etiske retningslinjer) ikke i samsvar med relevante internasjonale standarder, nemlig OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak (OECD-retningslinjer) og FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs). I tillegg er Rådets etterforskingspraksis ved screening av selskaper som fondet eier, ikke i samsvar med den praksis som universelt anerkjennes for å implementere disse standardene, nemlig menneskerettighets due diligence (HRDD).

…

Resultatet av disse inkonsekvensene er at rådets operasjonalisering av de etiske retningslinjene utelukker de fleste forretningsforhold fra rådets screeningradar som ellers ville vært omfattet av UNGP og OECDs retningslinjer. Denne tilnærmingen fungerer ikke som grunnlag for screening av investeringer fordi den ikke fanger opp uansvarlig forretningsatferd.

Rådet svikter med å sikre at fondet er en ansvarlig investor. Det bør pålegges å handle i samsvar med internasjonale normer. Alternativet er å akseptere at fondet i realiteten er en 'uansvarlig investor'. Anbefaling er at Finansministeren bør instruere Etikkrådet om å harmonisere sine fortolkninger og praksis med OECD-retningslinjene og UNGPs, og bruke disse standardene ved vurdering av selskaper for observasjon eller utelukkelse.

Finansministeren bør vurdere om det er nødvendig å revidere Etiske retningslinjer i lov, for å definere "medvirkning" og "ansvar" i paragraf §4 som et selskap "som unnlater å handle med due diligence for å håndtere risikoen for å forårsake, bidra til eller være direkte knyttet til brudd gjennom forretningsforhold", og gjøre spesifitt henvisning til UNGPs og OECD-retningslinjene.

————

* Mark Beaumont Taylor, PhD, er Seniorrådgiver, Nansen-programmet for Ukraina, Norad, og tidligere medlemer av Etikkinformasjonsutvalg som formet grunnlag til Åpenhetsloven om regulering av ansvarlig næringsliv. Han er forfatter av “War Economies and International Law: Regulating the Economic Activities of Violent Conflict” (Cambridge, 2021). Synspunktene i dette brevet er personlige og skal ikke tilskrives hans arbeidsgivere eller medarbeidere.